Hvil i Fred.

Hvorfor.

Det er det eneste sprsmlet.. Hvorfor?

Hvorfor mtte han gjre det? Hvorfor alle disse ungdommene?

Hvorfor min bestevenn?

Det hele startet da kusina mi kom til oss forrige fredag, og ba oss sette p nyhetene pga bombingen..

noen minutter etterp, fikk jeg en melding fra Henrik, at han var p Utya og ble beskutt og at han va glad i meg.

Jeg fikk panikk og ville frst ikke tro p dette, og sa at jeg kunne ikke tro det!at det ikke var noe gy f en slik melding som jeg tolket som en farvel melding, men han sa at det var ndvendig for han og det skjnner jeg n.

Jeg var s opphengt i f vite hva som skjedde med dem.. at jeg fikk ikke sagt til han hvor mye jeg er glad i han og! Jeg er ikke sikker p om han fikk lest den meldingen..

Den siste meldingen jeg fikk fra han var 25 minutter fr gjerningsmannen ble pgrepet, og Henrik forklarte at han var sammen med andre folk og satt i skjul. S jeg tenkte at han kom til overleve, at han var okei.. men han var ikke noe sted finne.

Jeg grt flere dager i strekk.. var utslitt og redd.

men jeg ba hver kveld om at han skulle komme hjem i god behold. Men mine bnner ble nok ikke hrt nei.

Etter hvert ble jeg nesten vandt til tanken p at han kanskje ikke kom hjem igjen, uansett hvor hardt det faktisk er si dette. Men igr fikk vi bekreftet at han ikke lenger var med oss, da gikk verden i knas.

Jeg mtte g meg en lang tur bare for tenke.. tenke p alle de gode minnene vi hadde sammen. Jeg vet det ikke er s mange som jeg skulle nske. Jeg hadde gledet meg til vrt siste r p skole sammen.

Det blir det ikke lengre, og jeg kjenner at det stikker i brystet mitt nr jeg tenker p at ikke noe at dette vil skje, at jeg ikke fr se deg igjen.

Det er hardt, tft og veldig vanskelig.

Jeg kjenner for yeblikket at hjertet mitt er i halsen og at trene presser p.







Henrik.. jeg er s ufattelig glad i deg.

Jeg savner deg kjempe mye.

Du var den storebroren jeg aldri fikk, men samtidig hadde og jeg er evig takknemmelig for at jeg fikk kjenne deg disse 6-7-8 rene. Det betyr masse for meg. Du betyr masse masse for meg og mange andre.

Du var der for meg nr jeg hadde det tft, og jeg prvde s godt gjre gjengjeld. Men du var alltid mye bedre enn meg.

Du forsto alt! du hadde samme humor som meg, og likte det meste med alle.

Jeg skulle bare nske at jeg var synsk.. slik at jeg kunne advare alle dere som n er borte for oss, om at dette ville bli en katastrofe.

Ord blir s fattige..

Jeg kunne gjerne bablet videre om alt mulig, men det er s mye som ikke en gang ord kan beskrive.



Bestevenn Henrik, alltid.

Jeg elsker deg Bestevenn <3

Hvil i fred, s sees vi snart igjen.

2 kommentarer

Stina Karoline

30.07.2011 kl.19:55

Kondolerer :/

Ann Therese

31.07.2011 kl.18:29

Hvil i fred Henrik :'( <3

Skriv en ny kommentar

hits